Det er som at ensomheten blir forsterket etter å ha vært i selskap av folk, og kost seg. Som om man føler en tydeligere tomhet inni seg etter å ha fått vært rundt folk. De skal videre, du blir igjen. Hva skal tiden fylles med nå, liksom? Ensomhet. SNDY

Noen ganger må man bare puste litt hardere enn andre ganger, bare for å virkelig hente seg inn igjen tross frustrasjon, flause og andre ting. Akseptere personen man er og har blitt, tross det kanskje ikke er den personen man skulle ønske man var. SNDY

Sittende på en buss en tirsdags formiddag merker jeg en vis lettelse treffe innover meg. En ro. En følelse av kontroll selv om jeg kanskje egentlig ikke har kontroll. Det bare føles sånn. Roen abrytes innimellom av den konstane engstelsen som jeg alltid bærer rundt på, men roen er der. Kanskje det bare er nummenheten jeg forveksler…

Den bygger seg opp, og Veier tungt på brystet. Som om den ikke lar lungene fylle seg, men samtidig legger press på dem til tross for at jeg har pustet ut. Den veier meg ned, hele meg. Jeg blir num, som om jeg skulle opplevet et sjokk. Jeg orker ikke å tenke. Det å bekymre…

Våren er kommet. Solen skinner gjennom vinduet, og lyset fyller rommet på en helt annen måte. Lukt, atmosfære, selv livet kjenner annerledes ut. Det er noe med våren som gjør den så finn, tiltross stress og vanlig hverdag. Problemer kjenner lettere ut, idyllen spres seg. Våren har en slik magi over seg. Regninger er betalt.…

Heldig er den som kan drømme fritt, og uheldig er den som aldri noen gang realiserer de fantasier og drømmer de går å bærer på. Det er nok det som er skummelt med framtiden; at ingenting, absolutt ingenting er garantert. Man kan drømme så mye man vil, men om det realiseres er noe annet. Er…