I morgen skal jeg dø. 

En stille død, helt for meg i selv-

I ensomheten. 

Inn i ensomheten skal jeg drukne-

Slukne- og nok en gang gjenoppstå 

Og så skal jeg være helt ok.

Fram til neste gang-

Når jeg dør igjen- i tåresang.

For meg selv – alene

Med kun mine tanker tilstede. 

---

Jeg overveldes ofte av mine egne tunge tanker. Jeg sitter med følelsen av å ar tapt mot meg selv, mot tankene, mot ensomheten, mot alt. Kampen er i gang og vart lenge- og jeg ser ut til å tape den. Tape mot sorgen. Sorgen over eget liv, egen framtid og egne tanker. Jeg har tapt mot meg selv. Jeg kjemper mot meg selv. Mot alle. Mot verden. Jeg takler det ikke lengre på samme måte, denne tungheten, denne følelsen, og begynner sakte men sikkert å bli redd meg selv, her jeg sitter. Jeg prøver å tenke på hvor det gikk galt, og hvorfor nettopp jeg, mitt liv skulle bli sånn.